Ghosts

Jeg skulle lese realistisk Ibsen-drama med elevene mine og la frem Samfundets støtter, Et dukkehjem, Gengangere og En folkefiende. Jeg gjorde det jeg kunne for å styre elevene til å velge "En folkefiende", siden det var det jeg hadde mest lyst til å jobbe med selv. Men her var Gengangere åpenbart såpass tiltalende at elevene ikke beit på folkefiende-kroken. For hva kan vel måle seg med en rekke kontroversielle tabuer?

Fra forrige gang jeg las stykket, hadde jeg glemt hvor lang tid de faktisk bruker på innledningen. Snekker Engstrand husker jeg som en liten bikarakter, men han er jo i lang samtale innledningsvis. Jeg hadde også glemt hvor fornøyelig han var.