Freedom

Det er få sjangre jeg liker å lese bedre enn typen menneske på reise skriver om et spesielt emne. Bruce Chatwin skrev om nomader i The Songlines, Annie Dillard om nærhet til naturen i How to teach a stone to talk, osv. Sebastian Junger og åtte venner vandrer langs togskinnene fra Baltimore til Pennsylvania mens han reflekterer over makt og demokrati, om jaktere og samlere og jorddyrkere, om små gruppers styrke i kampen mot de store (Ukraina vs Russland?) der det nesten alltid er de små og raskt bevegelige som vinner. Sånne bøker får meg til å tenke, blant annet på det pussige i at kolonimakt og imperie oppsto omtrent samtidig med det vestlige demokratiet. Hvorfor? Noen syns boken er usammenhengende og rotete, jeg syns den er akkurat passe av det den vil være og jeg vil den skal være.