Når man leser en bokserie på nytt, og noe som en både vet kommer til å skje, og som også har blitt heidundrende velkommunisert gjennom boka man er på at kommer til å skje, skjer, og man sitter i pausen på lagerjobben og gråter (som man også visste kom til å skje), det er da man kjenner at man lever.
Dette er en spoilerfri rapport fra halvveis i den siste boka i The Dark Tower-bøkene til Stephen King.