Ja, hva skal man si? Jeg er ikke sikker på om jeg synes grepet holder, med den ukjente fortelleren, det speilvendte perspektivet, der vi endelig får vite noe om de andre hovedpersonene (og egentlig ingenting om Kim), men jeg sitter her rødøyd og klokere etter siste side enn jeg var før første, så noe har den klart.