Fantastisk bok, faktisk. Det hadde jeg ikke trodd. Det tok ellers litt tid å komme inn i den, og det har antakelig noe med brev- (eller: "brev"-) formatet å gjøre: den litt tilgjorte formen hvor teksten nok FREMSTÅR som brev, og vel sikkert også ER det, men samtidig er det selvfølgelig en plan og en viss redaksjon i det, og en litterær grunnstemning, som noen ganger skaper en diskrepans, en skurren i leseopplevelsen.
Men når det fungerer, fungerer det med glans. Der hvor de litt påtatte roller - KOK som 0-0-elskeren, FE som den flamboyante latiner i svensk kropp - kommer i spill og hvor den ene tanke i det ene brev tar den annen i det det neste, osv.
Blandingen mellom kampreferater og slentrende bemerkninger om hverdagstrivialiteter fungerer også, nesten alltid. KOKs sluttreplikk: "Det var den sommer jeg kørte rundt i Österlen, dette milde og beroligende landskab længst mod syd i Sverige, og hver aften så fobold på TV" (ja, jeg har lest den i dansk oversettelse, hvilket nok kan lyde merkelig, men det ga faktisk en ekstra dimensjon: å se dette norsk-svenske parløp litt på avstand) fanger det godt.
FEs bidrag blir bedre og bedre jo lenger man kommer i boken, og hans siste brev er en perfekt finale på dette merkelige verk.