Review of 'Fortaellinger og skildringer fra Norge.' on 'Goodreads'
2 stars
Fortællinger og skildringer fra Norge ble, ironisk nok, skrevet i Italia. Boka består av fire korte tekster, hvor en av dem hadde tidligere vært på trykk i en tidsskrift, og det var en av to bøker Jonas Lie gav ut i 1872. Det var også en av hans første bøker. Det er altså mye som potensielt taler imot denne boka, men i dens høydepunkter er den nokså bra. Likevel er det jevnt over ikke en særlig spennende bok.
Første fortelling er nokså typisk bondefortelling med hestetema, som om Bjørnstjerne Bjørnson skulle skrevet for Penny-magasinet. Den åpner med en nokså fin liten introduksjon hvor det argumenteres for menneskelig behandling av hester, noe som virker progressivt (for sin tid).
Andre fortelling, Søndmørs-Ottringen, er hakket mer spennende. Ikke bare hopper den litt frem og tilbake i kronologien, men den tar også utgangspunkt i et sagn (om noen gode fiskebanker), og tar for seg …
Fortællinger og skildringer fra Norge ble, ironisk nok, skrevet i Italia. Boka består av fire korte tekster, hvor en av dem hadde tidligere vært på trykk i en tidsskrift, og det var en av to bøker Jonas Lie gav ut i 1872. Det var også en av hans første bøker. Det er altså mye som potensielt taler imot denne boka, men i dens høydepunkter er den nokså bra. Likevel er det jevnt over ikke en særlig spennende bok.
Første fortelling er nokså typisk bondefortelling med hestetema, som om Bjørnstjerne Bjørnson skulle skrevet for Penny-magasinet. Den åpner med en nokså fin liten introduksjon hvor det argumenteres for menneskelig behandling av hester, noe som virker progressivt (for sin tid).
Andre fortelling, Søndmørs-Ottringen, er hakket mer spennende. Ikke bare hopper den litt frem og tilbake i kronologien, men den tar også utgangspunkt i et sagn (om noen gode fiskebanker), og tar for seg en geni-vs-samfunnet-tematikk som er fin.
Til tross for tittelen, er ikke Finneblod særlig skummel eller grusom. For min del er det et klart høydepunkt i boka, nok til at jeg vurderte å gi hele boka 3 (heller enn 2) stjerner. Fortellingen er basert på sagn of folketro om "finnene" (les: samer), og det er spennende at Jonas Lie bryter med sagn/eventyr-stilen i at han beskriver i detalj hvordan et tåkebelagt folketrobasert drømmeunivers ser ut.
Den siste historien er mer som en kombinasjon av et portrett og en avisreportasjone, og omhandler Svend Foyn og hans hvalfangstferder. For min del er det ikke særlig spennende, men for de som er mer opptatt av tema er det trolig en fin "artikkel".