Hardcover, 176 pages
norsk, norwegian language
Published 2023 by Tiden.
En tenåringsjente lever helst i virtuelle virkeligheter. På en slette i Ås samler folk fra hele verden seg om et uidentifiserbart objekt. I en kjeller ligger livløse menneskekropper på rad og rekke, fanget i kunstig søvn. På et romskip våkner en mann etter å ha vært sengeliggende i flere uker, ikke lenger den han en gang var. Et oppsvulmet lik blir funnet forlatt på en ukjent planet.
Det er både kjente og ukjente verdener Julia Martincic skriver frem i denne novellesamlingen. De syv novellene, som berører aktuelle temaer som kunstig intelligens og klimakrise, er umiskjennelig science fiction. Samtidig handler de dypest sett om sårbare mennesker. Mennesker som opplever at verden ikke er som den skal, som lengter opp og ut, og som strever med å gi – og å ta imot – omsorg.
Norsk science fiction har vært i vinden de siste årene, og med Hjertet er en alien leverer …
En tenåringsjente lever helst i virtuelle virkeligheter. På en slette i Ås samler folk fra hele verden seg om et uidentifiserbart objekt. I en kjeller ligger livløse menneskekropper på rad og rekke, fanget i kunstig søvn. På et romskip våkner en mann etter å ha vært sengeliggende i flere uker, ikke lenger den han en gang var. Et oppsvulmet lik blir funnet forlatt på en ukjent planet.
Det er både kjente og ukjente verdener Julia Martincic skriver frem i denne novellesamlingen. De syv novellene, som berører aktuelle temaer som kunstig intelligens og klimakrise, er umiskjennelig science fiction. Samtidig handler de dypest sett om sårbare mennesker. Mennesker som opplever at verden ikke er som den skal, som lengter opp og ut, og som strever med å gi – og å ta imot – omsorg.
Norsk science fiction har vært i vinden de siste årene, og med Hjertet er en alien leverer Julia Martincic et fascinerende og gripende bidrag.
Fin og lettlest. Hele boka gir meg en følelse av ensomhet i forskjellige klær, og det er første gang på lenge at jeg kjenner på følelser mens jeg leser, i hvert fall på denne måten. Så selv om disse følelsene kanskje ikke er gode, vil jeg si at boka er det for å vekke slikt i leseren.
Men jeg irriterer meg grønn over at Martinčič konsekvent bruker «da» i presenssetninger.
Kvar novelle er ein snutt i ei større, ukjend forteljing, verkar det som. Nokre av dei lot meg ynskje meir.
Likte måten lite var overforklart på. Du ble hevet ut i ei verd, og måtte finne ut av kva som var spelereglane frå det som skjedde framføre deg.
