Ei lita bok som samlar kinesiske spøkelseshistoriar. To hovudtankar: 1) Forordet er rosinen i denne pølsa. Det er den lengste teksta i boka, og det hamrar laus mot Vesten og om kor gode kinesarar (og dei kinesiske styresmaktene) er i forhald til dei. Skikkeleg propaganda. 2) Spøkelseshistoriane har alle same tema: folk som ikkje er så redde for spøkelse. For slik er dei beste kinesarane, meinar boka. Men tru om dei som samla desse historiene, som alle ser ut til å vere frå antikvare kjelder, eigentleg berre har det som eit påskudd for å få lov til å gje boka ut?

Sjølve historiane er ofte ganske kjedlege og lette å gløyme. Men det er veldig fine illustrasjonar til.