Provoserende, tankevekkende og glimrende skrevet. Essayet svinger seg umerkelig gjennom det ene temaet og bildet etter det andre, og de sklir så fint over i hverandre at en glemmer at det er møysommelig komponert. Det er også noe fint med å lese ei tekst som åpenbart er skrevet av noen langt over ditt eget nivå, men samtidig føle at en henger med i svingene...selv om jeg åpenbart ikke klarer å gjengi hennes poeng om mimesis nå i ettertid.