En ikke særlig spennende fortelling fra middelalderen. Margit er ulykkelig gift, søstra Signe er singel. En av kongens menn vil fri til søstra, men så dukker en gammel flamme (som Kongen er ute etter!) opp igjen - og både Margit og Signe er gira på ham. Så der har du intrigen servert, men det hele blir aldri særlig spennende. Utgangspunktet til Ibsen her kommer bedre til uttrykk i "Hærmændene paa Helgeland".

Ibsen lot seg også her inspirere av folketro, både ved å tidvis ha folkevisens form, og ved å gjennom stykket la karakterene bruke folketro for å forklare sine følelser. Hun som er ulykkelig gift, innser at hennes situasjon er som å være bergtatt av en "Bjergkonge". Selv om det er litt påklistra, er det likevel en fin måte å trekke inn og bruke folkediktninga, som på den tiden på alvor begynte å bli tilgjengelig.