Hun der Hedda, altså. Jeg tror ikke jeg har særlig nye tanker å tilføye her, det er et spennende stykke å lese. Jeg liker særlig hvor sammensatt intrigen blir, og hvordan alle karakterene opplever den ulikt. I den dramatiske sluttscenen, hvordan forstår/tolker de ulike karakterene handlingen som har skjedd? Kun Hedda sitter med alle brikkene, og det er disse Ibsen prøver å formidle. Bra greier.