Noen deler av boka er åpenlyse (men neppe da tankene ble formulert for første gang). Andre deler er vanskelige å forstå, og (i følge kommentarene) er jeg ikke alene om å slite med dem. Boka er liten nok til at det er et overkommelig prosjekt med en overflatisk gjennomlesing, og Ledsaak sine kommentarer gjorde det hele mer oversiktelig og forståelig. Mest av alt tenkte jeg på hvor synd det er at mange av verkene Aristoteles viser til er borte. Selv om jeg ikke har lest noen av dem som er bevart. Jaja.