Erlend Loes kampskrift. Hans agenda: alle bør bytte til sykkel, og aller helst de med bare ett hjul. Boka er på sitt beste når Loe reflekterer over skammen i å falle, men har ellers også mange fine refleksjoner om selvbilde, samfunnet, ham selv og, vel, sykling. Men det er også enkelte parti i boka hvor han mista min oppmerksomhet litt. Å følge selve rutene han syklet på i Oslo-området var vanskelig uten å egentlig kjenne områdene. Men alt i alt ei fin, morsom og lettlest bok som jeg håper overbeviser mange.