DUNE MESSIAH (1969): Denne var vanskelig. Jeg er usikker på om det er fordi hjernen min ikke har vært i en leseperiode, eller om hjernen min ikke har vært i en leseperiode fordi boka var vanskelig. Kjenner jeg er nødt til å lese denne igjen, men ikke med én gang.

Førsteinntrykket er at boka ikke var så funderende, politisk og religiøs(?) som jeg hadde inntrykk av/hadde håpet på, men samtidig var dette en bok jeg føler jeg gikk glipp av mye i under lesing (ref. «nødt til å lese igjen»).

Men jeg tror hovedproblemet mitt med boka var at det ikke var like mye fokus på Arrakis’ økologi.