CHILDREN OF DUNE (1976): Nå snakker vi. Children of Dune tar med seg med seg erfaringene og hendelsene fra Dune Messiah og følger originalens spor. En meditativ og spennende fundering over makt, religion og skjebne. Jeg var redd for at Leto og Ghanima skulle bli for komplekse figurer, med generasjonsminner fra utallige mannsaldre, men menneskeligheten i dem var tydelig og relaterbar fra start til slutt.

Det er forfriskende når en bok tar seg tid til å tenke i stedet for å basere seg på kontinuerlig handling. Som i den første boka i serien, får leseren føle ørkenens størrelse og tilsynelatende håpløshet, og tiden boka tar seg kjennes naturlig og besnærende.

Det er verd å kjede seg gjennom Dune Messiah for å oppleve Children of Dune.