Elantris er en fin historie, en tydelig førstebok fra en forfatter med mer på hjertet. Boken er splittet mellom forsøk på brudd med sjangeren og åpenbare klisjeer.

Den Sterke Kvinnerollen, en av bokens tre hovedpersoner, er velment, men oser Mary Sue-energi – hun er høy, hun er sterk, hun er frittalende, hun er ikke bundet av samfunnets normer for hva en kvinne skal være (og stolt av det!), men hun er også dypt usikker i hvilken funksjon hun egentlig har uten en mann. Aldri glem at du også er en kvinne.

Sant nok, boka fyller 20 år neste år, både mitt og tidsåndens syn på hva en god, kvinnelig figur er har endret seg, og Sarene er ikke en dårlig figur, hun er bare veldig åpenbar.

På samme måte som at bokens andre (eller første, han har bokens første kapittel, og alt dreier seg jo egentlig om ham) rett og slett er Verdens Flinkeste™, helt fra start. Han er smart, kjekk (med en plottsensitiv asterisk), snill, dyktig, et godt menneske, alt det der. Gary Stu Sanderson.

Igjen, debutbok. Ikke dårlig, jeg er nysgjerrig på Sandersons forfatterskap videre, og den har noen ideer som jeg virkelig viber med. Når jeg skriver dette, klarer jeg ikke å ikke tenke på Steven Kings The Gunslinger, som også er en uerfaren førstebok. Vi får se om resten av Sandersons verk setter like dype spor i meg som The Dark Tower gjorde.