Det er lenge siden jeg har sagt noe om denne bokserien, har ikke skrevet anmeldelser eller gitt stjerner på noen av bøkene etter førsteboka. Litt fordi det ikke passet AKKURAT DER OG DA da jeg ble ferdig med bok nummer to, men også fordi jeg i ettertid har rasjonalisert (as I do) meg frem til at jeg vil vurdere serien som helhet, og ikke bare enkeltbøkene. Det er et helt verk, ikke bare en vilkårlig rekke bøker. Så Den Store Dommen kommer etter bok sju, og så går jeg kanskje (lover ingenting) tilbake og vurderer enkeltbøkene til sist. Gunslinger-anmeldelsen står fremdeles, jeg syns det var rett å gi hele prosjektet en start, spesielt så glad og optimistisk som den anmeldelsen var.

Uansett, dette er bare en liten check-in, litt over halvveis, for å si at gleden og optimismen fortsatt står sterkt. Jeg kjenner ingen andre bokserier som gjør det samme for meg som det The Dark Tower gjør. Det er så massivt, så intrikat, så intimt. Når jeg leser TDT føles det som jeg er en del av reisen på en måte jeg sjeldent opplever ellers. Hvordan King knytter ikke bare hovedserien, men også alt annet han (og andre) har skrevet, sammen, gir en slik dypsindig (jeg bruker bare ordene som faller meg inn mens jeg sitter på ramma på jobb) helhetsfølelse og er så altoppslukende og mektig.

Ka like a wind.