Jeg ble helt oppslukt av denne boken. Har lest at bl. a. Morgenbladet har nevnt Elisabeth Strout som en aktuell nobelpriskandidat, og uten å ha lest henne tenkte jeg at hun ikke passet inn i bildet av finslige litteratur. Men du verden, dette er dyp og gripende litteratur skrevet på en like gripende enkel måte, og for en gangs skyld er jeg glad for at det fins en fortsettelse. Jeg er som sagt helt oppslukt.