Selv om han har holdt på i noen år, er Damon Galgut en av de nye stjernene på littersturhimmelen. Da han vant Bookerprisen i 2021 (?) med The Promise, ble han en å virkelig regne med. For meg som liker afrikanske forfattere, gjorde det ingen ting at han lever og skriver i Cape Town.

The Quarry er imidlertid den første boken han ga ut, og Galgut er ikke helt oppe på stjernenivå enda. En slags ørkenfabel om en fengselsflyktning, en lokal politimann og en småskurk som etter noen merkelige begivenheter i en liten småby hvor som helst som forsvinner ut i ødemarken, på flukt og på jakt etter rømninger, løper i sirkler og så ender de opp ved utgangspunktet.

Galgut skriver veldig bra, økonomisk og enkelt. Men historien er veldig spesiell, og innimellom er det vanskelig å henge med i hvem han skriver om, når alle nøkkelpersonene omtales som han, ham uten andre tydelige markører blir det vanskelig å følge med, spesielt når kapitlene er så korte at du ikke rekker å skifte karakter før neste karakter overtar.

Det sagt, historien om mann på flukt som dreper pastor på vei til sin første menighet, overtar pastorens plass i menigheten i den lille byen ved havet, er spesiell og triggende nok til at det ble en kort og fornøyelig leseøkt. Men Damon Galgut var ikke helt i bane på stjernehimmelen enda.