Jeg liker virkelig å lese William Boyd, og det er noe befriende med å lese noveller. Denne samlingen, som er en redigert nyutgivelse av to tidligere samlinger, On the Yankee Station, og "The Destiny of Nathalie "X" (et par nye noveller) er alt det jeg liker ved Boyd, og noe av det som frusterer. De beste bøkene hans er blant mine absolutte favoritter: The New Confessoins og Any Human Heart er bare nydelig. Derimot slipper han av og til ut romaner som jeg rett og slett bare ikke forstår, som Armadillo, Stars and Bars og til dels Brazzaville Beach. I de siste bøkene velger han en litterær stil som blir veldig hakkete, og jeg klarer rett og slett ikke henge med fordi teksten og hodet mitt springer rundt som i en bydel jeg har mistet totalt retningssansen i. Heldigivs er disse unntakene, også i denne samlingen. En annen sak, er at han er preget av sin bakgrunn. Ikke alle vil like kostskoledimensjonen, synet på sex og kvinner, men på noen måter fungerer det, fordi hovedtemaet er menneskenes vilkår uansett hvem vi er: Vi prøver, vi feiler, reiser oss og prøver igjen - og tråkker over så det holder.
Anbefales.