Britiske anmeldere sammenligner med Graham Greene og Patricia Highsmith. Jeg kan forstå det, og samtidig er det en drøy sammenligning. Det er først og fremst eksotisk sted (Hong Kong), britisk expat og eksistensiell rotløshet som er fellesnevnerne. Forøvrig har dette et mer moderne tilsnitt, med tema i begynnelsen av studentopprøret mot Beijings økte tilstedeværelse i Hong Kong, og gjenkjennelig som en litterær reiseguide for folk som gjenkjenner byen i beskrivelsene.
Ikke en thriller, ikke en krim, men likevel spennende - og mest interessant for folk som har passert 40, vil jeg tro.

Anbefalt som en litt annerledes og klassisk postkolonial britisk tekst, jeg kommer til å flere av Osbornes bøker.