Kjøpte denne fordi det var en roman om bøker, samtidig med broderen, som også liker bøker, og fordi jeg trodde det var en New York-roman. Den handlet om bøker, men ikke om New York. Dette er en lettvint og overfladisk lesehygge om en liten krets mennesker på en øy i Marthas Vineyard-landskap som opplever oppturer og nedturer og hvor det viktigste er å være greie med hverandre. Den er ikke så fæl som halvparten av anmeldelsene skulle tilsi, ikke så fantastisk som den andre halvparten skulle mene. Boken følger et grep som Amelia, en av hovedpersonene trekker fram tidlig i fortellingen: Ingen ting dukker opp i teksten som ikke skal spille en rolle før eller senere. Sånn er det også her, og litt av poenget med å lese boken er å gjette seg fram til hvilken rolle de ulike elementene kommer til å spille.
Fort lest, men noe sier meg at jeg ikke glemmer denne så fort likevel - på tross av dens utrepgede banalitet.