Jeg har aldri hatt spesiell interesse for Stephen King, verken typen eller forfatterskapet. Det har nok med at han skremte vettet av meg med Firestarters en gang på 1980-tallet, og siden har jeg ikke hatt behov for å lese noe av ham. Før nå. Denne boken var helt grei gjennom første del, som var en slags CV over hans tilblivelse som forfatter. Men så løsnet det. Han ble mer personlig, og handlingen som det å skrive er, ble mer nær, og plutselig ble det en interessant bok likevel. Nå er Stephen King en litt mer aktuell forfatter, og 23.11.63 står på leselista mi.