Er det noen sammenheng mellom de beste bøkene og de beste selgerne? Etter å ha lest der en bok som har satt rekord for lengst sammenhengende førsteplass på bestselgerlisten til New York Times er svaret ganske enkelt: Ingen som helst.

Dette er en dårlig versjon av Nicholas Sparks, en historie som ikke er til å tro på, med litterære kvaliteter på nivå med en skolestil, i en historie som selvsagt ender opp i en amerikansk rettssal, slik alle bestselgerromaner fra USA må gjøre for å skape spenning - og likevel trives jeg gjennom nesten alle de 368 sidene med naturskildringer og eksotisk landskap som er så spennende at jeg har begynt å undersøke mulighetene for å ta meg en ferie nær Outer Banks.

Dette er ikke stor litteratur, det er knapt litteratur, det er uten spenning, men likevel medrivende. Er det mulig?