Jeg er virkelig usikker. Dette har vært en unormalt krevende konsentrasjonsøvelsue på tross av korte avsnitt og ganske så enkelt, lyrisk og elokvent språk. Jeg vet at det handler om livet i en portal, og om hvordan det er å leve i nærheten av noen som har barn med proteus-syndrom, et syndrom jeg aldri har betegnelsen på før, men som jeg har sett i den strålende filmen "Elefantmannen" med Anthony Hopkins. Det litterære dilemmaet skal være gåten skjerm/virkelig liv og jeg forstår det gjennom konsentrasjon. Samtidig blir det springende, språklige hopp og sprett som jeg ofte liker hos andre forfattere, men som i denne innpakningen gjør at jeg mister nerven, det som skaper det dype engasjementet for hovedpersonene - helt til del to, hvor småbarnet med proteussyndromet tar over plassen som hovedperson - og da forstår jeg hvorfor andre liker dette så godt. For min egen del ble det nok litt for spesielt, og flinkheten i den kreative utfoldelsen blir nettopp det: For flinkt.