Conversations With Friends

Normal People har fått all oppmerksomheten, men dette er en klart bedre bok, og det tror jeg mange anmeldere mener også. Jeg skrev om Normal People at den på tross av god tekst var noe uforløst. Den samme uforløstheten finner jeg i denne boken, men her er den selve poenget, boken framstår mer helhetlig og stram, og mindre som en ung voksen-roman.
En ting som er helt opplagt, er at Marianne i Normal People og Frances i Conversations er en og samme person og Sally Rooneys alter - ego. Noen beskrev Conversations som den første millennials-romanen, og hvis det stemmer må de ha rett de som sier at millennials-generasjonen er de brutte forventningers generasjon, og dermed den ulykkelige generasjonen.

I wanted to love this book as I’d heard rave reviews and it sounded so good. However, I only really liked it. I found the characters of Melissa and Nick as being mid-30s to be completely unbelievable. To me, they felt a decade older. Maybe you were meant to think that, coming from the perspective of Frances and Bobbi at 21. I don’t know. But it grated. I also found Bobbi insufferable. I’m sorry.