Jeg endte opp som en av dem som føler jeg fanga og tapt i navn og detaljer gjennom denne boka. Karakterer dukker opp i hytt og gevær, og de blir gjerne omtalt med 2-3 forskjellige navn uten at det kommer tydelig frem. Første side i boka et er forsøk på å få frem de viktigste karakterene og deres ulike navn og roller, men de som står der er såpass sentrale at det sjelden blir et problem i resten av boka. Det er alle de andre, mindre, karakterene som av og til gikk i ball for meg. Men det gikk, altså. Det førte bare til at jeg måtte jobbe meg gjennom boka mer enn jeg lot meg fange av dem.

Det samme gjelder alle detaljene rundt revolusjonen. Burde jeg la dem skure i vei uten å bekymre meg for å forstå hvordan det hele henger sammen? Eller burde jeg gjøre forarbeid eller leser meg opp underveis for å henge med i svingene? Jeg valgte noe i midten, noe som igjen gjorde at leseopplevelsen ble noe brokete for min del. Kanskje jeg burde ha sett en filmatisering først, slik at jeg hadde noe bedre grunnlag å gå inn i historien på?

Historien er i utgangspunktet fin. Jeg liker hvordan man tas gjennom vesentlige øyeblikk i Zhivagos liv, og hvordan man på den måten får et unikt blikk inn i en spennende periode av Russlands historie. Men jeg føler at både detaljrikdommen og Zhivagos (tidvise) inderlighet gikk tapt meg på som leser. (Akk.)