User Profile

Jeg vet ikke, jeg. Det var ett eller annet jeg bare ikke likte med boka, men klarer ikke helt sette fingeren på hva. Kanskje var det de unaturlige innskutte tankene i kapitlene om Glokta, kanskje var det feelen av en førstebok. Vanskelig å si, men til syvende og sist føltes det ikke som at det skjedde noe særlig i boka, alt var opptakt.

Samantha Shannon vever et nydelig teppe av tråder vi kjenner igjen fra vår kulturelle forståelse av konsepter som "Vesten" og "Østen", og forteller en vakker og majestetisk historie om kjærlighet, ære, politikk og ikke minst drager.

Jeg vil ikke si mer, jeg vil at du selv skal finne ut hva boka handler om, og at du forteller meg i etterkant hvilke segmenter som fikk deg til å gråte.

Fin og lettlest. Hele boka gir meg en følelse av ensomhet i forskjellige klær, og det er første gang på lenge at jeg kjenner på følelser mens jeg leser, i hvert fall på denne måten. Så selv om disse følelsene kanskje ikke er gode, vil jeg si at boka er det for å vekke slikt i leseren.

Men jeg irriterer meg grønn over at Martinčič konsekvent bruker «da» i presenssetninger.

@3ivin6@books.babb.no Ja! Det dukket opp et tips i den fødererte Masto-tidslinja mi, og så nøyaktig ut som en bok jeg nok vil like. Allheimen seirer igjen!

Det tok meg to måneder, men jeg kom meg gjennom. Originalen og Children var høydepunktene, og Messiah trekker scoren litt ned.

Disse bøkene kommer til å leve i hjernen min i mange år, og blir sannsynligvis lest igjen senere, når jeg har latt dem synke inn og jeg har fått lest God Emperor of Dune.

Men først skal jeg ta en liten ferie fra Arrakis og utforske nye verdener.